Fra roman til tegneserie: CLUE

- Av Jonas Larsen

For å gi et lite innblikk i hvordan prosessen med å gjøre CLUE-bøkene om til tegneserier, har vi laget en liten steg-for-steg-presentasjon her:

  1. Romanens side:

2. Innhold over i nytt format:

Dette kan selvsagt gjøres på mange ulike måter, men her er måten vi har jobbet på. Jeg som tegner har naturligvis lest Jørn sin bok, og underveis har jeg sett for meg hvordan de tegnede sidene kan bli, da hjernen min hele tiden jobber visuelt. Det viktige å tenke på er at en tekst-roman er veldig annerledes enn en tegneserieroman. Det som kanskje trenger en hel bokside i tekstromanen, for eksempel beskrivelser av et område eller en ny scene, kan vises umiddelbart i første rute i tegneserien. Kanskje er det også ting i tekstboken som ikke trenger så mye plass, men som vises mye bedre visuelt hvis man tegner det over flere ruter.

I en tegneserie slutter siden alltid med en «ferdig rute». I boksidene kan man se en setning stoppe slik som over her, «… døde fluer som lå med vingene ned og …» og så fortsetter teksten på siden som kommer etter. Siste rute i en tegneseriehistorie har en midlertidig slutt, og bør derfor konkludere en situasjon litt mer enn en bokside gjør. Se på den endelige siden helt nederst her, og se om du er enig i at denne tegneserie-siden har en litt mer tydelig slutt enn boksiden.

3. Skisse/oppbygging av side:

Noen ganger skriver man et tekstmanus basert på boka, når man skal lage en roman om til tegneserie. Et tekstmanus ser for eksempel slik ut:

RUTE 1.
Wigandergården, utsiden. Dag. Sentralt i bildet ser vi en gammel skurtresker, som tydeligvis ikke har vært i bruk på lenge. Gresset og jordene er utemmet og overgrodd. En gammel låve med ødelagte porter og vinduer i bakgrunnen. Trærne som omgir stedet virker friske.

TEKSTBOKS:
Jordene rundt gården hadde en gang vært dyrket mark.

TEKSTBOKS 2:
Det var lenge siden.

Hvis Cecilia i denne ruten hadde sagt sin første replikk på denne siden, ville det stått slik:

CECILIA:
Brrr! Hva gjør vi her?

Jeg valgte å heller gå for et skissemanus. Et skissemanus er veldig grove, kjappe tegninger som kan vise andre hva man tenker. Jeg kan snakke til jeg blir grønn om hvilke ideer jeg har, men før jeg får det ned på papiret er det ikke noen garanti for at Jørn eller redaktøren vår forstår hva jeg tenker på. Tenk deg for eksempel at jeg sier Skilpaddedrage. Alle som hører det vil få hvert sitt bilde i hodet. Om jeg tegner det ned, så er det lettere for andre å se hva jeg tenker på.

Manuset er en tidlig utgave av historien, der man kan se hva som fungerer og ikke fungerer, uten at man trenger lage ferdige tegninger som kanskje likevel må strykes ut. Kanskje har en av ideene mine virket veldig gode akkurat når jeg fikk den, men når vi leser skissemanuset ser vi at det ikke virker som det skal i visuell form. Det kan også være lurt å vise stripa/siden til en annen, og se hva de sier, før du begynner å tegne ordentlig.

Som dere ser er det også ikke akkurat det samme som skjer på tegneseriesiden som på boksiden. Stort sett er det meste med i begge versjonene, men det blir litt forskjellig da tegninger kan vise ting tekst ikke kan, og omvendt.

4. Rentegning/tusjing:

Rentegning vil si å lage de endelige, ordentlige tegningene. Å gjøre skissene om til tegninger som er klare for å bli vist til leserne. Noen ganger kan skissene og de ferdige tegningene ligne veldig på hverandre, andre ganger er de så og si vidt forskjellig. Ingen ting er riktig og heller ikke feil, men de ferdige tegningene bør ikke inneholde notater, ting som er feiltegnet og lignende.

5. Fargelegging og teksting:

Når tegningene ser mer eller mindre klare ut så fargelegges dem. Først legges det flate grunnfarger uten skygge, lys og lignende. Det er enklere å se hva som funker slik, før man begynner farge mer avansert. Kanskje passer ikke fargene så godt sammen? Prøv med noen andre varianter? Mørkere eller lysere rød, svakere gul osv. Tegningen din kan jo også ha slike farger, uten mer effekter:

Deretter legger jeg på skygger og teksturer. Lyssetting, mørke og lignende, alt etter hvor ruten foregår: Er det natt eller dag? Ute eller inne? Jeg bruker ulike pensler og effekter i tegneprogrammet for å få dette til. Men det kan løses med noe så enkelt som å farge litt hardere, eller på en annen måte, der du for eksempel vil ha en skygge.

Når alt dette er på plass så skriver jeg inn teksten og tegner tekstbokser og snakkebobler rundt den. Det beste er å skrive teksten først, for da ser du hvor store bobler du trenger. Jeg tekster mine tegneserier digitalt, hvor det er lettere å flytte rundt på ting, men hvis du lager snakkebobler for hånd så kan det være lurt å planlegge hvor de skal stå. Se for eksempel her:

Det funker jo dette, men det er ikke veldig spennende plassering av den andre tekstboksen. Nå kommer det rett etter den første, og man leser det kjapt, i ett jafs, før man ser ordentlig på bildet. Jeg ønsket heller at man skal lese tekstboks 1, ta teksten inn over seg og så se på bildet, som om kameraet glir over området, før vi litt mer dramatisk leser teksten i tekstboks 2:

Merker du forskjellen? Prøv deg litt frem!

6. Ta-daaa! Nå er siden klar for å havne i boken!

Kanskje har du lyst til å prøve lage din egen tegneserie? Eller lurer du på noe i forhold til det jeg har snakket om her? Send en e-post, så svarer jeg som regel innen en halvtimes tid:

[email protected]


Tilbake til forrige side