Island Storbritannia Belgia Frankrike Spania Italia Hellas Romania Bosnia-Hercegovina Østerrike Sveits Tyskland Danmark Sverige Norge Oslo:  Start Vimmerby:  642 sider ???:  1 342 sider ???:  1 968 sider ???:  2 430 sider ???:  3 220 sider ???:  3 752 sider ???:  4 460 sider ???:  5 313 sider ???:  6 282 sider ???:  7 695 sider ???:  9 445 sider ???:  10 100 sider ???:  11 123 sider ???:  11 677 sider ???:  13 055 sider ???:  13 243 sider ???:  13 710 sider ???:  14 255 sider ???:  14 328 sider ???:  14 393 sider ???:  14 488 sider ???:  14 688 sider ???:  15 015 sider 642  sider til neste stopp

Reiserute:

Oslo Vimmerby


Du er 0 av 642 sider på vei til neste reisemål.

Bøker i badekaret?

- Av Gudrun Skretting

Hei, igjen!

Sånn er det hver høst: Før man vet ordet av det, nærmer det seg jul. Tipper det er mange som gleder seg?

Selv synes jeg at både Anton og jeg har fått den fineste julegaven allerede, nemlig ARKs barnebokpris. Det var skikkelig kult! (Vi barnebokforfattere blir nemlig kjempeglade når dere barn liker det vi skriver).

Men det skjer også veldig mye annet som er gøy. Jeg er for eksempel med på noe som kalles Barnebokbad. Det betyr IKKE at jeg slenger masse barnebøker i badekaret, men at det er JEG som blir badet – ikke i vann, men i spørsmål. Et barnebokbad er nemlig nesten som et intervju, der klassene på forhånd har lest boka, og sammen funnet ut hvilke spørsmål de skal stille. Og jeg er så utrolig imponert over hvor mange kloke og flotte skoleelever som finnes der ute!

Mange av dem spør:

Ligner Anton på deg?

Hvor lang tid tar det å skrive en bok?

Tror du boka kan hjelpe andre til å tenke at man ikke alltid må være kul og populær?

Har noe av dette skjedd i virkeligheten?

Her ser dere de flinke spørsmåls-ambassadørene fra sjette klasse ved Emma Hjorth skole. Vi snakker om ”Anton og andre flokkdyr” foran resten av sjette-klassingene ved skolen.

På Gullhaug skole i Lommedalen hadde elevene til og med skrevet dikt!

Et annet spørsmål jeg ofte får, er hva som er moralen i ”Anton og andre flokkdyr”. Da svarer jeg at vi bør gjøre som elefantene: Plassere de minste og svakeste innerst i flokken, for å passe beste mulig på dem.

Og egentlig synes jeg det passer å tenke litt ekstra på sånt akkurat nå, når det nærmer seg jul.

Så: Les masse bøker, bry dere om hverandre, og ha en finfin førjulstid, alle sammen!

Klem fra Gudrun


Tilbake til forrige side