Livet som forfatter: Hva mener svensker når de snakker om «å bolle»?

- Av Gudrun Skretting

Hei, jeg heter Gudrun og har skrevet bøkene om Anton. I uke 42 skal jeg være ukens forfatter her på Norli Junior, så jeg er utrolig spent på om noen av dere vil sende inn videoanmeldelse av «Anton og andre flokkdyr» – og kanskje vinne en bokorm til klassen deres!

Fristen for å sende inn video er 13. oktober. Her står det hvordan dere kan gjøre det.

I forrige uke var jeg på bokmessa i Gøteborg for å snakke om Anton. Han er nemlig blitt oversatt til svensk. (Og tysk og dansk. Snart bulgarsk også.) Og siden jeg alltid er på jakt etter sånne litt morsomme ting jeg kan kanskje kan bruke i bøkene mine, lagret jeg mailen jeg fikk av den svenske damen som skulle intervjue meg. Hun ville nemlig sende meg noen spørsmål vi etterpå kunne ”bolla”.

Hæ? tenkte jeg. Hvordan ”boller” man? Skal jeg ”bolle” på en scene i Gøteborg?

Det viste seg heldigvis at å bolle betyr å snakke litt fram og tilbake om noe. Og akkurat det var jo ikke så vanskelig.

Egentlig er jeg både glemsk og rotete av meg. Så enten jeg er på reise eller hjemme i min egen stue, må jeg alltid skrive ned ideer til bøker med én gang. Ofte bare som stikkord, og ofte taster jeg feil i farta.

Av og til tenker jeg at om noen finner mobilen min og blar fram notatene mine, må de tro jeg er fullstendig gal.

”Rotta på loftet på sin andre pølse”, står det for eksempel. Eller ”Kukwr ikke rødbwter”  (Av og til skjønner jeg ikke notatene mine selv heller)

Jeg tar mange rare bilder også.

”En fryseboks med gjester i? Idé til en krim?»

”Kanskje Anton tror på sånt?”

Akkurat nå sitter jeg her og leter etter ideer til en ny bok om Anton. Tror ikke den kommer til å handle om verken rotter eller pølser, men hvem vet?


Tilbake til forrige side